Etterkrigstiden kommer med nye utfordringer for politiet. En av de første store sakene er overraksende nok prispolitiet. Samfunnet begynner å diskutere hvilke inngrep politiet kan gjøre, og hva vi kan kreve av inngrep fra politiet. Forskeren Lisbeth Skyberg har forsket på en lang periode, fra andre verdenskrig og helt frem til 1994. Vi ser ofte med…

Statspolitiet ble opprettet som en del av nazifiseringen av det norske samfunnet. Mange av rekruttene kom rett fra Østfronten og tok mer seg brutaliteten rett inn i avhørsrommet. Vi fortsetter samtalen med Øystein Hetland og går inn i detaljene rundt hva det norske statspolitiet gjorde. Hvordan det kunne bli så ille?Gjest:Øystein HetlandProdusenter…

Hva gjør norsk politi når landet er okkupert? Øystein Hetland forteller om det vanskelige forholdet mellom politiet og deres nye overherrer. På 9. april 1940 er det full forvirring, også hos politiet. Det norske demokratiet blir avskaffet og okkupantene begynner arbeidet med å nazifisere samfunnet, og de vil at politiet skal være et verktøy i deres…

Perioden 1900-1940 var preget av arbeiderbevegelsen, organisering, forbudstid og en ny selvstending nasjon. Hvordan står politiet midt i dette? Vi avslutter samtalen med Geir Heivoll med et siste kapittel. Han forteller hvordan politiet ofte kjente på spenningen i samfunnet. Perioden opp til andre verdenskrig førte også til den største endringen i …

Politiet Etter 1814 - Ep 2 (S4) PolitirettshistorieFra eneveldet til folkevalgte! Geir Heivoll forteller videre om hvordan politiet møter de nye utfordringene på 1800-tallet. Politiets øverste ledelser sitter ikke lenger i København på tronen, men i Politi- og justisdepartementet. Politiet får nye oppgaver, som å passe på veneriske sykdommer blant …

I fjerde sesong av Celle 11 skal vi ta for oss politirettshistorie fra 1686 og frem til i dag. Sesongen er laget i samarbeidet med forskningsprosjektet Politirettshistorie. Forskningsprosjektet er finansiert av Politidirektoratet og Universitetet i Bergen.Politirettshistorie, episode 1: Politiet under eneveldetHvordan ble politiet til? Hva arbeidet…

Hva betyr begrepet «politivold»? En del av politiets rolle i samfunnet er å forvalte et voldsmonopol. Hva skjer når folks oppfatning av nødvendig maktbruk endrer seg? Hva skjer hvis politiets maktbruk går for langt, eller får fatale konsekvenser? Lisbeth Skyberg forteller om et samfunn i endring og debatten rundt det nye begrepet politivold.Gjest:L…

Hvorfor bidro norsk politi til Holocaust? Dette spørsmålet stilte Øystein Hetland seg. Selv om politiet hadde blitt i sine stillinger, ble det klart at de måtte følge ordrene til okkupasjonsmakta. De ble bedt om å kartlegge de norske jødene. Radioer ble dratt inn. Jødene fikk stemplet en «J» i sine identifikasjonspapirer. Til slutt kom den endelige…

Ludvig Wang var den lengtsittende pasienten ved Kriminalasylet og Reitgjerdet psykiatriske sykehus. I 1927 rømte han fra Kriminalasylet og skapte en mediastorm da han begynte å skrive lesebrev til avisene. Høs historien til den helt unike karakteren, en byoriginal i Trondheim i 66 år. Les mer om Ludvig Wang, lesebrevene, og se foto på våre nettside…

Ludvig Wang var den lengtsittende pasienten ved Kriminalasylet og Reitgjerdet psykiatriske sykehus. I 1927 rømte han fra Kriminalasylet og skapte en mediastorm da han begynte å skrive lesebrev til avisene. Høs historien til den helt unike karakteren, en byoriginal i Trondheim i 66 år. Les mer om Ludvig Wang, lesebrevene, og se foto på våre nettside…

Historien til "Danny Ford" fortsetter. Hvem er hans biologiske far? Hvordan gikk det med hans mor etter krigen?Produsenter: Justismuseet m/Christine Rokkan Eriksen og Eva FursethIntervju: Mads og Brynhild Nordtvedt, Kåre Olsen, Synnøve FeilbergTheme music: Kevin MacLeodSanger av Danny Ford and the Spiders…

Vi møter Mads og hans kone Brynhild og de forteller oss hvordan det hele begynte. Slektsforskningen skulle la Mads bli bedre kjent med sin far, som døde i 1980. I arkivene oppdaget de noe helt uventet: faren var et krigsbarn, og Mads sin farfar var ikke biologisk beslektet med han.Produsenter: Justismuseet m/Christine Rokkan Eriksen og Eva FursethI…

Hodeskallen har stått på Justismuseet uten navn eller historie i mange år. Har vi endelig satt navn på personen? I siste episode av første sesong diskuterer vi ikke bare hva vi har funnet, men hvordan dette vil påvirke museets videre arbeid med hodeskallen.Produsenter:Pål Ødegård og Christine Rokkan EriksenIntervju:Daniel JohansenMusikk:Kevin MacLe…

Kandidatenes rettsdokumenter har blitt "oversatt" for oss av en arkivdetektiv. Vil det vi finner i kildene føre til at en kandidat utpeker seg som mest sannsynlig? Vil vi endelig finne eieren av hodeskallen?Produsenter: Pål Ødegård og Christine Rokkan Eriksen Intervju: Jørn Øyrehagen SundeMusikk: Kevin MacLeod…

Etter episode 2 gav oss en del spor å gå etter bestemte vi oss for å dykke ned i arkivet. Men hvor skal man egentlig begynne når man leter etter en kanskje 300 år gammel rettssak? Vi drar til Statsarkivet og Riksarkivet for å se hva vi kan finne.Produsenter: Pål Ødegård, Christine Rokkan EriksenIntervju: Tor Weidling,Musikk: Kevin MacLeod…

Celle 11 snakket lenge med Torgrim Sørnes om henrettelser i Norge. Alt fra metoder, de kriminelle og rettssystemet som dømte de.Av Justismuseets egen podcast

Vi undersøker hodeskallen nærmere ved å be en osteolog på besøk. I tillegg intervjuer vi Torgrim Sørnes som har skrever flere bøker om henrettelser i Norge. Han vet hva slags kriminelle som kunne ha fått hode på stake.Produsenter: Pål Ødegård, Christine Rokkan Eriksen Intervju: Monica Fridén-Rolstadaas, Torgrim SørnesMusikk: Kevin MacLeod…

På Justismuseet står det en hodeskalle. Studerer man den nærme vil man oppdage at det står en spiker gjennom den. Hvem var denne personen? Hvorfor ble de henrettet på en så grusom måte?Produsenter: Pål Ødegård, Christine Rokkan Eriksen Intervju: Eva Furseth, Knut Sivertsen, Hilde Olsø, Åshild Karevold, Jon Anders Risvåg. Musikk: Kevin MacLeod…