Gjerrigknarkens Psykologi

15:16
 
Del
 

Manage episode 275874739 series 2434131
Av WebPsykologen and Psykolog Sondre Risholm Liverød oppdaget av Player FM og vårt samfunn — opphavsrett er eid av utgiveren, ikke Plaer FM, og lyd streames direkte fra deres servere. Trykk på Abonner knappen for å spore oppdateringer i Player FM, eller lim inn feed URLen til andre podcast apper.

Gjerrighet setter deg i et konkurrerende forhold til omgivelsene. Raushet innbyr til samarbeid og gode relasjoner. Det første fører til stress og psykiske anstrengelser, mens det andre fører til et godt og meningsfullt liv.


Gjerrighet er kanskje blant menneskets mest nedrige egenskaper. Ofte spiller gjerrighet på parti med følelser som misunnelse og sjalusi. Hvordan kan vi forstå de gjerrige menneskene?


I samme familie som gjerrighet finner vi også misunnelse som er en følelse, og noen mener det er den mest ondsinnede følelsen i vårt emosjonelle repertoar. I bunn og grunn er misunnelse et ønske om å ha en annens egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler. Det handler ikke bare om gjenstander, men selve bevisstheten om at andre er i en bedre situasjon enn man selv er i. Gjerrighet kan være en strategi hvor man holder tilbake for å spare seg opp slik at man har like mye eller mer enn andre.


Det er sannsynlig at alle følelser tjener en funksjon, selv følelser som misunnelse og sjalusi. Disse følelsene kan dukke opp i situasjoner hvor man vil unngå å bli oversett. Hvis man føler seg urettferdig behandlet eller ikke tatt hensyn til, er disse følelsene nærliggende. Av og til handler det om å få gjenopprettet respekt og verdighet. Det er også et element av fiendtlighet i disse følelsene når man ønsker andre mindre vel for at man selv skal føle seg bedre. Ofte spiller gjerrighet på parti med både misunnelse og sjalusi.


I noen sammenhenger kan man selvfølgelig se at nøysomhet og sparsommelighet er en god ting i situasjoner hvor man er ubemidlet. Men det virker ikke som om mennesker som er økonomisk dårlig stilt er mer gjerrige enn folk som har mye, kanskje snarere tvert imot. Dessuten vil raushet når man har det materielt trangt, være enda mer prisverdig. Den gjerrigheten jeg forsøker å beskrive her, er ikke den typen som sparer for å klare seg gjennom neste uke, men den typen mentalitet som stadig sammenligner seg med andre og vil gjøre nesten hva som helst for å komme heldig ut av de "mellommenneskelige målingene".


Noen påstår også at bestemte folkeslag er mer gjerrig enn andre, men gjerrighet er nok ikke noe som hører til et bestemt folkeslag. Jeg tror man finner denne tendensen over alt i verden, og jeg tror den stammer fra et slags psykologisk underskudd. Den kan også stamme fra et materielt underskudd, og den typen gjerrighet er på sett og vis mer moralsk, selv om det kanskje blir galt å vurdere det slik. Hvis man har lite, og holder på det man har for å overleve, virker det mer sympatisk enn den som har mye og tilkjemper seg mer uten omtanke for andre. Når man sparer og spinker, og lurer til seg ekstra goder, selv om man har nok, hviler det noe litt umoralsk over slike tendenser. Men vi kan også se på psykologisk underskudd som en mangel man har på lik linje med materielle mangler. De menneskene som hele tiden konkurrerer med omgivelsene om høyere lønn, bedre bolig, høyere status, mer anerkjennelse, applaus, antall venner og beundrende blikk, mangler kanskje noe som har forankret deres psykologiske utvikling på et litt umodent nivå, kanskje til og med på det nivået Freud kalte analstadiet, hvor hovedfokus er å markere seg og hevde seg i flokken. I så henseende kan man også si at den litt egoistiske gjerrigknarken mangler noe, men ikke nødvendigvis materielle goder. Kanskje er det verre å mangle selvfølelse, selvtillit og en følelse av egenverdi enn å mangle gjenstander. Man er fattig på to forskjellige måter.


Et Ego i underskudd trenger hele tiden noe fra omgivelsene for å føle seg ”god nok” eller ”hel”. Det er et underskuddsprosjekt hvor man må karre til seg mer og tviholde på det man har – Egoisme. Mennesker som i større grad hviler i seg selv (hvor ego har funnet en god balanse), har råd til å være rause uten å føle at de mister noe verdifullt, snarere tvert imot. Derfor assosierer vi raushet med mental styrke og overskudd, mens gjerrighet assosieres med psykisk underskudd.

Få med deg alt på Patreon

Dette var kun innledningen til en lengre episode om gjerrighet kontra raushet som er publisert på min Patreon side. Jeg er ikke en opplyst person med overveiende uselviske karaktertrekk, snarere tvert imot. Jeg kan bli irritert, smålig og oppjaget over bagateller. Det er fordi jeg er et menneske, og jeg tror de fleste av oss har noen mindre attraktive egenskaper som kanskje er kimen til både stress, usikkerhet og dårlige relasjoner. Jeg mener imidlertid at det er mye man kan gjøre for å bli den personen man ønsker å være. Jeg tror nærmest det er et slags moralsk imperativ og se for seg en variant av oss selv som er litt rausere og mer harmonisk enn den vi lever som nå. I alle fall er det en del av målsetningen på det jeg kaler mitt "Mentale treningsstudio".


Vil du høre min strategi for å bli en rausere og mer balansert person, finner du resten av denne episoden på Patreon.com/sinnsyn. Det du har hørt så langt, var kun innledningen til en lengre episode som kulminerer i en øvelse. For å få med deg hele episoden og øvelsen, må du altså skaffe deg et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Der kan du søke opp episoden som heter "Øvelse 7 - Gjerrigknarkens Psykologi". Den er publisert i sin helhet på Patreon sammen med en masse annet ekstramateriale.


www.patreon.com/sinnsyn kan du støtte denne podcasten med et selvvalgt beløp i måneden. Det er ressurskrevende å drive en podcast, men heldigvis er det flere av dere som har valgt å støtte SinnSyn på Patreon. Det hjelper meg å holde hjula i gang både på webpsykologen.no og på SinnSyn. Som takk for støtten får du et eksklusivt medlemskap i mitt mentale treningsstudio. Det innebærer mange flere episoder av SinnSyn, mine bøker i lydbokversjoner, videomateriell som ikke publiseres andre steder og ikke minst en rekke øvelser som har til hensikt å forankre den psykologiske teorien i praksis. Mange har mye (selv)innsikt og psykologisk klokskap i hodet, men hvis ikke man kan omsette det i hverdagslivet, har det liten verdi. Jeg mener at hjernen er en muskel som må trenes på lik linje med resten av kroppen. Med andre ord får vi en hjerne som reflekterer måten den blir brukt på, akkurat som kroppen vår. Vil du ha mentale treningsøvelser, mer SinnSyn hver måned og en mulighet for å gi din støtte til podcasten, da er Patreon/sinnsyn stedet for deg. Her finner du også denne episoden i sin helhet. I denne versjonen, som du finner i avspilleren øverst i artikkelen, spilte jeg kun av innledningen, mens på Patreon får du høre mer om gjerrighet versus raushet og hvilke øvelse jeg anbefaler for å tippe seg selv litt mer over i raushet, og ikke minst hvilke psykologiske helsegevinster den innebærer. Personlig opplever jeg at nettopp denne øvelsen har hjulpet meg mye i mitt eget liv. Håper å se deg på Patreon!


Ellers kan du vente deg en ny episode her på SinnSyn om kort tid! På gjenhør.



See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

255 episoder