Download the App!

show episodes
 
G
Gamle greier

1
Gamle greier

Nasjonalbiblioteket

Unsubscribe
Unsubscribe
Månedlig+
 
I hver episode av Gamle greier leter vi etter overraskende historier, dunkle hemmeligheter og heftige liv fra Norges historie. Alt funnet i Nasjonalbibliotekets samlinger. Vi går i dybden på de glemte fortellingene som kan hjelpe oss å forstå vår egen tid, som historien om Norges første samkjønnede ekteskap og begynnelsen på norsk filmsensur. Men også rette og slett gode røverhistorier om norske mestertyver og glemte krimgåter. Gamle greier er produsert av Nasjonalbiblioteket. See acast.com/ ...
 
L
Lagapodden

1
Lagapodden

Nasjonalbiblioteket

Unsubscribe
Unsubscribe
Månedlig
 
Korleis såg verda ut då Magnus Lagabøte bygde norsk stat og rettsstat, og reformerte norsk rett og samfunn med Landslova av 1274? Dette er tema for podkastserien Lagapodden, der programleiar Jørn Øyrehagen Sunde, saman med ein ny gjest kvar veke, tek utgangspunkt i Landslova og prøver å gi eit bilete av Norge og Europa i høgmellomalderen. I denne sesongen spør vi fyrst kva det norske veldet var, og dermed i kva geografisk område Landslova vart brukt. Kva idéstraumar prega Noreg og Europa i d ...
 
N
NB:arrangement

1
NB:arrangement

Nasjonalbiblioteket

Unsubscribe
Unsubscribe
Månedlig+
 
Kulturhistoriske dypdykk, litterære samtaler og foredrag om kjente og ukjente hendelser fra vår nære og eldre historie. I podkasten NB:arrangement kan du lytte til gode formidlere som har besøkt Nasjonalbibliotekets scene, om du enten gikk glipp av et arrangement eller vil høre det igjen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
 
Loading …
show series
 
Han var kjempen fra Norge som ble kjent som verdens sterkeste mann på 1800-tallet. Henrik Brustad løftet angivelig flere hundre kilo tunge melsekker og imponerte tilskuere, fyrster og monarker. Høydepunktet i karrieren var da nordmannen ble en del av sirkuset til pioneren P.T Barnum i USA. Forestillingene til Barnum ble kjent som "The greatest show…
 
Den Landslova som vart gjeven i 1274, har vi ikkje bevart. Eldste Landslovsmanuskriptet er frå om lag 1300, og så har vi nesten 40 andre manuskript som er skrivne mellom 1300 og 1350. Kva er eit mellomaldermanuskript for noko og korleis vart dei laga i mellomalderen, kva anna materiale inneheld Landslovsmanuskripta, kven skreiv, kva språk er dei sk…
 
I 1256 seiler det et sendebud fra Kongeriket Castilla og Leon til Norge. De vil snakke med den norske kongen. De representerer Kong Alfonso, som vil danne en allianse med Norge. Landet i nord har Europas største flåte og det er den Alfonso ønsker å bruke i kampen mot maurerne på den iberiske halvøy. I gjengjeld vil Norge sin posisjon bli styrket i …
 
Landslova av 1274 regulerte forholda på landet. I 1276 gav Magnus Lagabøter ei Bylov for Bergen, som seinare vart nytta av dei noko over 10 norske byane. Her finn ein reglar om særleg handel og spesielle byforhold som brann, vakthald, laste og lossereglar, og så vidare, ved sida av mange reglar som var like for land og by. Men kva norske byar fanst…
 
Landslova av 1274 regulerte mange samfunnsforhold i ein mellomaldersk forstand. Ein skal likevel ikkje overdriva styringskrafta til lovboka. For det fyrste vart ein god del regulert gjennom andre ordningar. Ikkje minst kongen sin sentraladministrasjon vart regulert gjennom Hirdskrå, som ein nesten kan rekna som ei eiga lovbok ved sida av Lands- og …
 
Vi befinner oss i Flandern i Belgia, høsten 1917. Regnet øser ned i de gjørmete skyttergravene. Landskapet er bombet i stykker. Lyden fra slagmarken er så kraftig at man kan høre den i London, på andre siden av Den engelske kanal. Siden sommeren har den britiske hæren prøvd å bryte gjennom tyskernes posisjoner i dette området. Dødstallene stiger, m…
 
Kongsspegelen var eit danningsverk som – sett på spissen – var skrive som ein styringsmanual for ein framtidig monark. Det var skrive omlag på den tida då Håkon ung døydde, og den yngre broren Magnus rykka opp som tronarving. Den seinare kong Magnus Lagabøter må difor som ung mann ha vorte kjent med Kongsspegelen. For mange av dei grunnleggjande ta…
 
25. februar 1876. På Stormya i Løten venter over 2000 mennesker på en person. Stemningen er spent. 100 soldater fra Hedemarkens bataljon har blitt sendt til retterstedet for å holde vakt. Rundt kl halv åtte om morgenen kommer mannen de har ventet på. Han heter Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen. 72-åringen har vært kriminell store deler av liv…
 
Året er 1925. Verden ser mot Norge, hvor et valgresultat i Utsira kommune på Vestlandet vekker stor oppmerksomhet. En jordmor ved navn Aasa Helgesen har blitt valgt som landets første kvinnelige ordfører. Gratulasjonstelegrammer fra kvinneforeninger strømmer inn, men få er klar over er at det hele var ment som en spøk. Nå er spøken blitt til alvor.…
 
Litt enkelt sagt finst det to sentrale kjelder til norsk mellomalderhistorie fram til 1300-talet, og det er sagalitteraturen og dei meir reindyrka historieframstillingar, og så er det lovene. Frå rundt 1300 vert kjeldematerialet langt rikare, og ikkje minst får ein mengder med mellomalderbrev som ei meir kvardagsnær kjelde. Men kva fortel lovene os…
 
Året er 1800. Etter flere år med krig, står den franske republikken for fall. Storbritannia og Østerrike truer landegrensene. Det franske folk fester sin lit til den unge førstekonsulen og generalen Napoleon Bonaparte. Om våren samler Napoleon en armé og begynner et felttog for å bekjempe østerrikernes styrker i Italia. Marsjen går over Alpene, hvo…
 
«Mormor og dei åtte ungane. Kvifor appellerer denne familien med to store, åtte små og ein lastebil, til mine barn med ein familie på to store, tre små og ein el-bil?» Olaug Nilssen har lese Anne-Cath. Vestly med eit friskt og kritisk blikk. Kan vi verkeleg tru på lykka i familien med dei åtte ungane, så fattige som dei er? Finst det noko i desse b…
 
Han fekk rykte som naturskildraren framfor nokon i norsk litteratur, og var ein av våre mest folkekjære forfattarar. Mikkjel Fønhus (1894-1973) gav ut bøker med opplag på fleire titusen, og titlar som Trollelgen og Der villmarka suser stod i alle norske bokhyller. Men så stilna det kring han. «Mikkjel ser ut til å være klar over det sjølv: Han kunn…
 
«‘Jeg er en som ikke turde gå under’, skriver han i notatene, og det tror jeg på, det kan jeg kjenne meg igjen i!» Kjersti Annesdatter Skomsvold har lest Aksel Sandemose, og skriver om det faretruende ved å forlate faste rammer til fordel for det tomme rommet foran seg, og om å forsøke å omskape det til tekst med mening og substans. See acast.com/p…
 
«I vår flerkulturelle tid er spørsmålet om hva Norge er, om hva som er norsk, mer aktuelt enn noensinne. Vinje gjør en reise på jakt etter Norge. Vinjes Norge er ikke mitt Norge. Men det gjør ingenting, for han forsøker slett ikke å etablere noen norm for norskhet. Bortsett fra tvisynet, da.» Toril Moi har lest A.O. Vinjes Ferdaminni, der tvisynet …
 
«I vår flerkulturelle tid er spørsmålet om hva Norge er, om hva som er norsk, mer aktuelt enn noensinne. Vinje gjør en reise på jakt etter Norge. Vinjes Norge er ikke mitt Norge. Men det gjør ingenting, for han forsøker slett ikke å etablere noen norm for norskhet. Bortsett fra tvisynet, da.» Toril Moi har lest A.O. Vinjes Ferdaminni, der tvisynet …
 
I forbindelse med at Nasjonalbiblioteket lanserer neste bok i serien «Fortidens folkelesning» med Pedro Carmona-Alvarez som leser Tor Jonsson, gjenpubliserer vi de tidligere foredragene i serien gjennom sommeren. Under fanen «Fortidens folkelesning» inviterer Nasjonalbiblioteket til et møte mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årga…
 
«Det første kapitlets utlegging av den kristianiensiske overklassefamilien – og alle dens medlemmer som lar seg bli tatt ved nesen av Lillelord, utenom stuepiken Lilly som gjennomskuer ham – minner svakt om åpningen til det gamle greske eposet Iliaden». Ole Robert Sunde har lest Johan Borgen og skriver om å bli forført av skiftende sinnsstemninger.…
 
I forbindelse med at Nasjonalbiblioteket lanserer neste bok i serien «Fortidens folkelesning» med Pedro Carmona-Alvarez som leser Tor Jonsson, gjenpubliserer vi de tidligere foredragene i serien gjennom sommeren. Under fanen «Fortidens folkelesning» inviterer Nasjonalbiblioteket til et møte mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årga…
 
I sommer presenterer Nasjonalbiblioteket hver uke et gjenhør med de tidligere foredragene i «Fortidens folkelesning». Du kan høre Vigdis Hjorth om Herman Wildenvey, Ole Robert Sunde om Johan Borgen, Toril Moi om A. O. Vinje, Kjersti Annesdatter Skomsvold om Aksel Sandemose, Tore Renberg om Mikkjel Fønhus Olaug Nilssen om Anne-Cath. Vestly og Pedro …
 
I 1910 for Norge sin første kvinnelige politibetjent. Noen år senere blir Mathilde Henriksen suspendert mens en svertekampanje pågår. Hva går anklagene ut på og hvem står bak? Mathilde skal ta saken i egne hender. Medvirkende: Live Vedeler Nilsen, historiker og journalist på Nasjonalbiblioteket. Programskaper: Lars Hammeren Risberg. Musikken er kom…
 
Den 17. mai i 1829 samler en folkemengde seg på Stortorvet i Christiania for å feire grunnlovsdagen. På kvelden blir torvet fylt med frykt og panikk da kavalerister angriper folkemengden. Dagen etterpå er skandalen et faktum - og folket krevet et oppgjør. Medvirkende: Arthur Tennøe, seksjonsleder for bilder, trykk og konservering på Nasjonalbibliot…
 
Vi veit veldig lite om Magnus Lagabøter. Årsaka er at sagaen om han, som vart delvis skriven medan han levde, har gått tapt. Men vi veit frå andre kjelder at Magnus fekk undervisning i fransiskanarklosteret i Bergen. Kva veit vi om klostervesenet i Norge – når fekk vi kloster og kva betydde det intellektuelt og økonomisk for det norske riket i høgm…
 
Bare to uker før albumet Tell no tales skulle sendes til trykkeri i 1987 var TNTs Ronni Le Tekrø og Morten «Diesel» Dahl på diskotek. Der hørte de en trommerytme som gjorde at de dro tilbake til Nidaros Studio i Trondheim, og kombinerte rytmen med et gitarriff de tidligere ikke hadde visst hva de skulle gjøre med. Innspillingen av låta «10.000 love…
 
Magnus Lagabøters Landslova regulerte verdslege saker i det norske riket. Åndelege saker vart handsama av kyrkja i kyrkjelege domstolar, der ein dømte etter kanonisk rett. Men kva var kanonisk rett? Korleis oppstod den, kva forhold regulerte den, korleis prega den europeisk samfunns- og rettsutvikling i høgmellomalderen, og kva var relasjonen til k…
 
I 1939 kjøper Tyskland inn voldsomme mengder med kart over Norge. Norske bokhandlere reagerer og en bokhandler på Karl Johan ber Utenriksdepartementet om råd. Men hva er det tyskerne skal med alle disse kartene? Svaret kommer noen måneder senere. Medvirkende: Anders Kvernberg, bibliotekar på Nasjonalbiblioteket. Programskaper: Lars Hammeren Risberg…
 
Landslova vidareførte St. Olavs lov. For Olav den Heilage si lovgjeving på Moster i 1024 ser i høgmellomalderen ut til å ha vorte rekna som opphavet til norsk rett. Korleis vart denne krigarkongen utgangspunkt for utviklinga av idealbiletet av kongen som skapar fred gjennom lov og rett, korleis kom forteljinga om hans liv og død til å endre synet p…
 
Hør på vår andre podkast, NB:arrangement, mens vi venter på en ny episode fra Gamle Greier neste uke. I denne episoden møtes epidemiekspert Svenn-Erik Mamelund og professor i historie, Ole Georg Moseng, møter idéhistorikar og forskingsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Siv Frøydis Berg til samtale. See acast.com/privacy for privacy and opt-out inf…
 
I Landslova er tosverdslæra til Augustin presentert som ei form for statsrettsleg grunnlag. Det vil seia at det vi i dag kallar statsmakta, var delt i ein verdsleg del der kongen var Guds ombodsmann, og ein åndeleg del der biskopen hadde same rolle. Det var likevel inga enkel og opplagt grense mellom dei to delane av den framveksande statsmakta. Kv…
 
Da en influensaepidemi brøt ut i Paris i 1889 flyttet den norske kunstneren Edvard Munch ut til forstaden Saint-Cloud. På jakt etter et kunstnerisk prosjekt skrev han korte minnetekster, blant annet om sin søster Sofies død mange år tidligere: «Hun så med sine store øine ind i lampen – det var så trist.» Scenen med det døende barnet var da godt kje…
 
Året er 1920. Det er høst og drosjesjåfør Waldemar Pedersen har fått i oppdrag å kjøre en person til Hakadal. I sin røde Opel begynner Pedersen kjøreturen fra hovedstaden og ut på landeveien. Noen timer senere går en mann langs landeveien i Nittedal. Han får øye på noe i veikanten. Det er en rød bil, hvor det sitter to mennesker. Han går ned for å …
 
Magnus Lagabøte gav i 1274 Landslova for det norske veldet og skattlanda, i 1276 ei eiga lovbok for byane, i 1277 (eller kanskje eit anna år på 1270-talet) ei eiga lovbok for kongen si hird, hoffet og administrasjonen, og til slutt ei lovbok for Island i 1281. Dermed fekk alt område som Magnus Lagabøter styrte ny lov. Men kva var Noreg i høgmelloma…
 
I 1949 våkner nordmenn opp til en svært spesiell nyhetssak i avisene. En mystisk pakke fra Norge har utløst en krimgåte i Sverige. Det blir iverksatt en etterforskning og sporene peker sterkt mot en danske med en interessant forhistorie. Vedkommende blir tatt og saken ser ut til å være løst, men etter hvert blir det klart for politiet at saken som …
 
Den 18. desember 1913 setter fabrikkeier Oscar Aasheim seg i sleden og kjører mot villaen sin som ligger utenfor Kristiania. Rundt en time senere ankommer Aasheim gårdsplassen, men denne kvelden skal noe helt uventet finne sted i nattemørket. Ikke lenge etterpå blir lensmannen i Østre Aker politidistrikt kontaktet. Han er ikke i tvil om hva som har…
 
Landslova av 1274 er ei av få riksdekkjande lovbøker i europeisk høgmellomalder, og fekk ei lang levetid og ei større utbreiing enn dei andre. Dette gjer Landslova til eit europeisk storverk. Er det god nok grunn til å markere at det i 2024 er 750 år sidan Landslova vart vedtatt på Frostating? Eller finst det andre grunnar til å trekke fram dette l…
 
«Ikke før hadde jeg skrevet det foregående, og endog før jeg hadde fått tid til å postlegge det, så får jeg ditt elleville, redselsfulle dokument om hvor vårkåt du føler deg, i en alder av snart 80 år, og at du akter å komme til Oslo til syttende mai», slik innleier Agnar Mykle teksten «Brevet til moren». I brevarkiva hos Nasjonalbiblioteket og Ark…
 
Hun var datter til en av norgeshistoriens mest kjente konger. Hun skulle vokse opp i en verden preget av krig og kynisk maktkamp, men Kristin Sigurdsdatter skulle selv bli en handlekraftig taktikker med årene under borgerkrigstiden. I denne episoden reiser vi tilbake til middelalderen for å høre mer om livet til kongsdatteren fra nord. See acast.co…
 
Over 20 år etter at Fredrikssons fabrikk gikk på lufta første gang, opplevde skuespillerne fortsatt å bli stoppet på gata nesten daglig. Folk ville prate om «Fredrikssons fashion». Serien om fire streikelystne syersker som stadig er i disputt med sin svenske fabrikkdirektør, ble raskt en seersuksess. Da den første sesongen gikk på lufta i 1990, var…
 
I dag ønsker lederne for de nordiske landene at Norden skal bli verdens tettest integrerte region. Men allerede i 1397 ble Norge, Sverige og Danmark samlet under en monark, i en unionsavtale inngått i den svenske byen Kalmar. Hvilke lærdommer, inspirasjoner og advarsler kan man hente fra denne fredstiden i Nordens historie, og hvordan har Kalmaruni…
 
Bilen var norsk og minnet om en Porsche – i en forbedret utgave. Mannen bak Troll skulle gi Norge et nytt industrieventyr og gjøre hverdagen lettere for folk. I stedet ble prosjektet en historie om en håpløs kamp, et utrettelig pågangsmot og om en fortid som måtte forbli hemmelig. Medvirkende: Paal Kvamme, journalist og forfatter. Programskaper: La…
 
Reformasjonen er et av de store vendepunktene i europeisk historie. Hvilke konsekvenser fikk den for Norden? Luther mente at tro var et anliggende mellom enkeltindividet og Gud, og samtidig at verdslig øvrighet var plassert der etter Guds vilje. I Norden fløt kirke og fyrstemakt sammen i sterke statskirker. Dermed fikk protestantismen store følger …
 
Hvordan var kjønnsrollene i den nordiske vikingtida? Og hvordan har vikingtidas kjønnsroller blitt forstått opp gjennom historien? Er det slik at dagens forståelse av kjønn endrer våre forestillinger om hvordan kvinner levde sine liv i fjern fortid? Dette er noen av spørsmålene som Tore Rem, direktør for forskningssatsinga UiO:Norden, stiller til f…
 
I 1612 går en hær av skotske leiesoldater i land i Romsdalen. Flere dager senere var nesten alle døde. Hendelsen ble foreviget gjennom folkefortellingene og i et maleri av Tidemand og Müller. Det ikoniske maleriet ble bestilt i 1874 og var ferdig to år senere. Men hva var det som egentlig skjedde? Medvirkende: Chris Nyborg, historiker og seniorrådg…
 
1950-tallet var husmorens tiår. Husmorfilmene blomstret. Spillefilmen Støv på hjernen fra 1959 var en av tiårets mest populære norske filmer. Men husmorlivet var ikke bare komedie. I etterkrigslitteraturen er Ebba Haslund (1917–2009) husmorens dikter. I et halvt århundre var Haslund en av våre mest sentrale forfattere. Hun var den andre kvinnelige …
 
Kva slags førestillingar fanst om Norden i Danmark, Sverige, Noreg og Island i mellomalderen? Korleis var naboskapen, og korleis såg omverda på oss? Islandske Bergsveinn Birgisson er doktor i norrøn filologi og forfattar av både historiske fagbøker og romanar frå vikingtida til 1700-talet, sist Reisen til livsvannet og Mannen fra middelalderen. Han…
 
I desember 1892 går de tre matrosenes Kristian, Ole og Alexander ombord på det norske skipet Thekla, som setter kursen fra USA mot Frankrike. Men Thekla når aldri sin destinasjon. Noen uker senere får et dansk skip øye på et skipsvrak med tre skikkelser i toppen av masten. De bærer på en historie som skal ryste en hel verden. Medvirkende: Live Vede…
 
Loading …

Hurtigreferanseguide

Copyright 2021 | Sitemap | Personvern | Vilkår for bruk
Google login Twitter login Classic login