Maria (25): Hvordan kan jeg akseptere dette?

Hemalipodden

Mens mange nordmenn ønsker seg nye doser, ligger Maria (25) låst til sengen på hjertemedisin og smertestillende.
Oppdatering etter opptaket til Hemalipodden med Maria Vilster og faren Tomas i august:
Lørdag 2. september fikk Tomas Vilster en tekstmelding fra sin datter.
–Hun har ikke hatt en skrivefeil siden tredje klasse, nå kom bokstavene hulter til bulter.
Maria havnet på legevakten på Hamar fordi hjertet hennes slo vilt, det bar videre til Elverum sykehus i ambulanse der Maria lå på overvåkningen over natten.
– Da jeg kom dit søndag og så Maria med ledninger alle steder var det vanskelig å holde tårene tilbake. Maria sa «jeg tror at dette er verst for deg jeg, pappa». Legene tok alle mulige tester, men ville ikke ta D-dimer-test slik jeg ba om fordi de mente at det var unødvendig. (D-dimer hjelper for å avdekke blodpropptilstander eller risiko for slike.) Maria ble skrevet ut søndag. Siden har hun knapt vært ute av sengen.
– I går orket hun ikke å ha besøk, ikke engang av meg. Hun fikk 200 i puls av å gå ut med søpla, sier Tomas.

– Jeg gjorde "borgerplikten"

– Jeg ville reise, og jeg ville ikke «drepe bestemor». Jeg gjorde borgerplikten og stolte på at det var trygt. Pappa er litt gæren, tenkte jeg når han advarte mot de nye vaksinene og kritiserte myndighetene. Så fikk han rett, sier Maria Vilster etter to doser, én Moderna og én Pfizer, i 2021.
Leddsmerter, kyssesyken, utmattet, forhøyet puls, sviktende immunforsvar ...
– Jeg må dokumentere det selv, samle bevis for å bli trodd. Jeg byttet fastlege fordi den forrige ikke tok meg alvorlig. For to uker siden kollapset jeg og havnet på legevakten. Heldigvis ble jeg tatt på alvor der. Jeg ligger i sengen mellom 15 og 16 timer i døgnet og føler meg som en verdiløs byrde for samfunnet.

Pappa Tomas: – Jeg er sint

– Alt dette kunne vært unngått, sier pappa Thomas Vilster.
– Og det kan skje fordi nordmenn lar det skje, folk er redde og feige og konforme. Tenk dere godt om, søk informasjon utover VG og NRK, still spørsmål, oppfordrer han.
– Jeg er sint. Hvis ingen blir stilt til veggs, da er ikke Norge en rettsstat, mener Tomas.

I dag stod Maria opp klokka 15:00. Kroppen er utmattet, men hjertet slår vilt. Hun kan våkne med 150 i puls.
– Først var jeg lei meg, nå har krigeren i meg våknet. Det er tungt å være meg, beina er bly og armene sement, jeg har smerter i ledd og muskler. Før dette opptaket måtte jeg ta en stor dose Ibux for å klare å gå. Jeg har vært frisk og aktiv hele livet. Jeg er sint og trist og drittlei, drømmer og håp fordufter.
Veggen bak Maria skinner av medaljer, hun har holdt på med hest i 20 år.
– Bare med hestene er tanken min fri, nå har jeg knapt krefter til å være med dem. Folk er feige, jeg ser nå hvem som sitter stille. Derfor utdannet jeg meg til journalist, for å bli en stemme for folket. Så endte jeg opp med å bli en stemme for meg selv i stedet.

Det har vært utallige tester uten svar eller behandling. «Depresjon» var én teori, hun ble henvist til psykolog. Seks måneder senere konkluderte psykologspesialisten «ingenting psykisk».
Etter utredning får hun trolig diagnosen ME, og hun har hatt korona.

– Jeg ville heller hatt korona ti ganger enn kyssesyke og disse bivirkningene. Jeg vet ikke hva som er galt med hjertet mitt, jeg blir sendt hit og dit, ingen har svar eller behandling. Hvordan kan jeg akseptere at dette skjer med meg, en ung og frisk dame?

Et «unikt sykdomsbilde», sier legene om Maria.

– Jeg føler at jeg har mistet livet mitt.